Вступление
Når sommerdagen ligg utover landet
og du og æ har funne oss ei strand.
Og fire kalde brus ligg ned i vannet,
og vi e brun og fin og hand i hand.
Når vi har prata om ei bok vi lika
og alt e bra og ikkje til å tru
Ingen e så go som du da
Ingen e så go som du.
Når høsten finns og hverdagslivet venta
og fuglan tar te vett og flyg mot sør,
og vi får slit med regninga og renta,
og meninga forsvinn i det vi gjør.
Når vi må over mang en liten avgrunn,
og ofte på ei falleferdig bru.
Men av og til når tegna blir førr tydelig
og dem som sett med makta gjør mæ skremt.
Når de fine ordan demmes blir motbydelig
og tanken bak e fryktlig dårlig gjemt.
Da har æ ei som vet at folk vil våkne
og at vinden i fra høyre snart vil snu.
Og når æ kryp til køys og frys på beina
og du har lagt dæ før mæ og e varm.
Så vet du æ e liten og aleina
og låne mæ litt dyne og en arm.
Og dagen den e viktig og den krev oss,
men natta den e din og min og nu.